Informasjon
Cøliaki
Informasjon
om cøliaki og dermatitis herpetiformis (DH). Teksten nedenfor er hentet fra
NCFs informasjonsbrosjyre HVA DU BØR VITE OM CØLIAKI. Teksten er skrevet av
overlege dr. med. Johan Ek, overlege dr. med. Nils Hovdenak, overlege dr. med.
Knut E. A. Lundin, februar 2008.
Hva
du bør vite om cøliaki
Cøliaki
er en sykdom i tynntarmen. Normalt har slimhinnen i tynntarmen utallige små
fingerlignende utløpere. Disse kalles tarmtotter (se bilde 1). De som har cøliaki
(cøliakere), og ennå ikke har fått behandling, har ødelagte tarmtotter, og
slimhinnen kan se ut som på bilde 2. nedenfor. Normale tarmtotter er dekket av
tallrike høyt spesialiserte epitelceller, som bidrar til at næringsstoffene i
maten brytes ned og deretter suges opp i kroppen. Ved cøliaki skades disse
cellene ved inntak av gluten.
|
|
(1)
|
(2)
|
|
Hva
er årsaken?
Cøliaki
fremkalles av
gluten. Dette
er en proteinforbindelse som finnes i hvete, rug, bygg og spelt (urhvete). Når
gluten kommer ned i tarmen fører dette til en skadelig immunreaksjon i
slimhinnen hos en cøliaker. Etter flere års forskning vet vi mye om denne
skadelige prosessen. Årsaken til at enkelte individer begynner å reagere slik
overfor gluten, er ukjent. Noen begynner å reagere som barn, andre først som
voksne.
Er
cøliaki arvelig?
Sykdommen
opptrer ofte i familier og er delvis arvelig. Ca 10 % av en cøliakers nære
slektninger har sykdommen. Hos eneggede tvillinger vil cøliaki i 70-80% av
tilfellene opptre hos begge. Cøliakere har en spesiell egenskap knyttet til det
arvelige immunsystem. De fleste cøliakerne har egenskapen kalt HLA-DQ2, færre
har egenskapen HLA-DQ8. De aller fleste i befolkningen med HLA-DQ2 eller - DQ8
har imidlertid ikke cøliaki. Påvisning av HLA-DQ2 eller - DQ8 gjøres i en
enkel blodprøve.
Hvor
vanlig er cøliaki?
Sykdommen
varierer i hyppighet i verden. Den er spesielt vanlig i den hvite (Caucasoide)
rase, blant arabere, indere og pakistanere men svært sjelden blant asiater og
negroide. Hvor hyppig sykdommen forekommer i Norge vet man ikke med sikkerhet,
men det er grunn til å anta at kanskje så mange som 1 av 100 i den norske
befolkning har cøliaki. Ved utgangen av 2007 var ca 8700 cøliakere registrert
som medlemmer i Norsk Cøliakiforening (NCF).
Kilde:
NCF
Ordbok
Skal
du på ferie - og har en eller annen form for matallergi så kan kanskje dette være
til hjelp for deg.
Det
tyske forbrukerkontoret har laget en nettbasert ordbok tjeneste som skal hjelpe
matallergikere som er på reise. Informasjonen i denne ordboken er
tilgjengelig på 25 språk, og her kan du lage ditt eget personlige allergikort
som du kan ha med deg. Her
kan du se ordboken
Denne
allergiordboken kan være nyttig å ha med på ferieturen, men det er viktig å
huske på at allergikere alltid må være ekstra på vakt når de spiser ute på
restaurant. Språkproblemer kan gjøre det vanskelig å kommunisere med servitører
og kjøkkenpersonale på restauranter. I tillegg til dette må man være
oppmerksom på at maten kan ha, og de fleste ganger, har en annen sammensetning
i utlandet enn det man er vant til hjemmefra. Eksempelvis er det ganske vanlig
med Lupin i melet i søreuropeiske land, og dette er noe som kan gi alvorlige
allergiske reaksjoner hos dem som har nøtteallergi i en eller annen form.
